kos

Denne ordformen har flere mulige opphav: kos og kose. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kos

1. substantiv

   Vei eller retning å følge; også et forløp eller en måte å handle på for å nå et mål.

   • Vi måtte finne en ny kos gjennom skogen.

2. substantiv

   Lun og hyggelig stemning eller samvær, gjerne knyttet til en rolig aktivitet.

   • De hadde kaffekos ved peisen etter middagen.

3. substantiv

   En kjærlig klem, blant annet ved at kinnet legges inntil en annens kinn.

   • Barnet fikk en kos av bestefaren før leggetid.

4. adjektiv

   Koselig; hyggelig og behagelig.

   • Vi hadde en kos kveld hjemme.

Bøyning av kos

entall, ubestemt

kos

entall, bestemt

kosen

flertall, ubestemt

koser

flertall, bestemt

kosene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kos

positiv, flertall

kos

positiv, bestemt, entall

kos

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

kos

kos er en bøyningsform av kose.

Betydninger av kose

1. verb · imperativ

   ha det hyggelig og nyte velværet

   • De koste seg med kaffe og en god bok.

2. verb · imperativ

   stryke eller klappe noen ømt og kjærlig

   • Hun koste med hunden mens den lå ved siden av henne.

3. verb · imperativ

   gjøre noe hyggelig for noen

   • Han koste for gjestene ved å sette fram kaffe og kaker.

Bøyning av kose

verb · infinitiv

kose

verb · presens

koser

verb · infinitiv, passiv

koses

verb · presens, passiv

koses

verb · preteritum

kosa / koset / koste

verb · perfektum partisipp

kosa / koset / kost

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kosa / koset / kost

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kosa / koset / kost

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kosa / kosete / koste / kosede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kosa / kosete / koste / kosede

verb · adjektiv, presens partisipp

kosende

verb · imperativ

kos

Oppdatert 2026-10-12.