kost

Denne ordformen har flere mulige opphav: kose og koste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

kost er en bøyningsform av kose.

Betydninger av kose

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   ha det hyggelig og nyte velværet

   • De koste seg med kaffe og en god bok.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   stryke eller klappe noen ømt og kjærlig

   • Hun koste med hunden mens den lå ved siden av henne.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   gjøre noe hyggelig for noen

   • Han koste for gjestene ved å sette fram kaffe og kaker.

Bøyning av kose

verb · infinitiv

kose

verb · presens

koser

verb · infinitiv, passiv

koses

verb · presens, passiv

koses

verb · preteritum

kosa / koset / koste

verb · perfektum partisipp

kosa / koset / kost

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kosa / koset / kost

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kosa / koset / kost

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kosa / kosete / koste / kosede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kosa / kosete / koste / kosede

verb · adjektiv, presens partisipp

kosende

verb · imperativ

kos

kost er en bøyningsform av koste.

Betydninger av koste

1. verb · imperativ

   Feie eller børste bort noe med en kost.

   • Hun kostet snøen av trappa før hun gikk inn.

2. verb · imperativ

   Ha en bestemt pris; beløpe seg til et visst beløp.

   • Dressen koster et beløp jeg har råd til.

3. verb · imperativ

   Føre med seg utgifter eller økonomiske kostnader.

   • Det koster mye å holde bil gjennom året.

4. verb · imperativ

   Kreve eller føre med seg noe, for eksempel innsats eller tap.

   • Det kostet henne mye arbeid å gjøre rommet ferdig.

5. verb · imperativ

   Bruke penger på noe, for eksempel ved å unne seg noe eller betale for vedlikehold.

   • De kostet på huset for å få det i stand igjen.

6. verb · imperativ

   Skaffe penger til noe eller noen; betale for det.

   • Han kostet selv oppholdet på kurset.

Bøyning av koste

verb · infinitiv

koste

verb · presens

koster

verb · infinitiv, passiv

kostes

verb · presens, passiv

kostes

verb · preteritum

kosta / kostet

verb · perfektum partisipp

kosta / kostet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kosta / kostet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kosta / kostet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kosta / kostete / kostede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kosta / kostete / kostede

verb · adjektiv, presens partisipp

kostende

verb · imperativ

kost

Oppdatert 2026-10-12.