Ordliste > k > krangling
krangling
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en lang krangling om budsjettet på møtet.
Det var en krangling under møtet.
Jeg kjøpte en kranking i går.
Substantiv
Grunnform: krangling
- krangling (ubestemt entall)
- kranglingen (bestemt entall)
- kranglinga (bestemt entall)
- kranglingar (ubestemt flertall)
- kranglingene (bestemt flertall)
- Krangling er et håndverktøy som brukes til å forme og bearbeide metall. Det består av et trehåndtak og et metallhode, og brukes til å forme og bearbeide metall i ulike former og størrelser.
Kranglingene mellom partiene har pågått i ukevis.
Kranglinga mellom de to politikere har blitt mer intens.
Det har vært mange kranglingar mellom medlemmene i gruppen.
Det var en lang krangling om budsjettet på møtet.
Kranglingene mellom partene ble mer intense.
Kranglingen mellom de to ble mer intens.
Det var mange kranglingar under møtet.
Det var en krangling under møtet.
Kranglingene var veldig sterke.
Kranglingen var veldig sterk.
Det var mange krankingar i butikken.
Jeg kjøpte en kranking i går.
