Ordliste > k > krangling
kranglingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kranglinga mellom de to politikere har blitt mer intens.
Kranglingen mellom de to ble mer intens.
Kranglingen var veldig sterk.
Substantiv
Grunnform: krangling
- krangling (ubestemt entall)
- kranglingen (bestemt entall)
- kranglinga (bestemt entall)
- kranglingar (ubestemt flertall)
- kranglingene (bestemt flertall)
- Krangling er et håndverktøy som brukes til å forme og bearbeide metall. Det består av et trehåndtak og et metallhode, og brukes til å forme og bearbeide metall i ulike former og størrelser.
Det har vært mange kranglingar mellom medlemmene i gruppen.
Det var en krangling under møtet.
Det var en lang krangling om budsjettet på møtet.
Det var mange kranglingar under møtet.
Det var mange krankingar i butikken.
Jeg kjøpte en kranking i går.
Kranglinga mellom de to politikere har blitt mer intens.
Kranglingen mellom de to ble mer intens.
Kranglingen var veldig sterk.
Kranglingene mellom partene ble mer intense.
Kranglingene mellom partiene har pågått i ukevis.
Kranglingene var veldig sterke.
