
Substantiv i bestemt form, entall.
Krigerkongen ledet hæren i slaget.
Krigerkongen erobret landet.
Substantiv
Grunnform: krigerkonge
Krigerkongen ledet hæren i slaget.
En krigerkonge må være modig og vis.
Krigerkongene samlet seg for å diskutere strategi.
Krigerkonger har alltid vært fryktet og respektert.
Krigerkongen erobret landet.
En krigerkonge er en konge som er kjent for sin krigerske dyktighet.
Krigerkongene var fryktede av sine fiender.
Krigerkonger har alltid vært en del av historien.
















