ordlista.no

kronen

kronen er en bøyningsform av krone.

Betydning og eksempler

  1. substantiv · entall, bestemt

    ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet.

    • Dronningen bar en krone under seremonien.
  2. substantiv · entall, bestemt

    kongemakt som institusjon.

    • I fortellingen utfordret adelen krona.
  3. substantiv · entall, bestemt

    øverste del eller punkt på noe.

    • Tannlegen undersøkte tannkronen nøye.
  4. substantiv · entall, bestemt

    gevir på hjortedyr.

    • Hjorten løftet hodet med den store kronen sin.
  5. substantiv · entall, bestemt

    øverste del av hodeskallen.

    • Han kjente solvarmen på krona.
  6. substantiv · entall, bestemt

    indre krans av blader i blomsterdekket.

    • Den blå krona midt i blomsten var tydelig synlig.
  7. substantiv · entall, bestemt

    grener øverst på et tre med lang, naken stamme.

    • Fuglene fløy opp i trekrona da noen nærmet seg.
  8. substantiv · entall, bestemt

    delen mellom hov og kode hos hest.

    • Hesten hadde et sår på krona mellom hoven og koden.
  9. substantiv · entall, bestemt

    myntenhet i Skandinavia og på Island, forkortet kr.

    • Hun betalte for brødet med norske kroner.
  10. substantiv · entall, bestemt

    pengestykke med verdien én krone.

    • Han la en krone på disken.
  11. substantiv · entall, bestemt

    myntside med bilde av en krone.

    • Mynten snudde seg i lufta og landet med kronen opp.

Bøyning av krone

entall, ubestemt
krone
entall, bestemt
krona / kronen
flertall, ubestemt
kroner
flertall, bestemt
kronene

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kronen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.