kronen
kronen er en bøyningsform av krone.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet.
- Dronningen bar en krone under seremonien.
substantiv · entall, bestemt
kongemakt som institusjon.
- I fortellingen utfordret adelen krona.
substantiv · entall, bestemt
øverste del eller punkt på noe.
- Tannlegen undersøkte tannkronen nøye.
substantiv · entall, bestemt
gevir på hjortedyr.
- Hjorten løftet hodet med den store kronen sin.
substantiv · entall, bestemt
øverste del av hodeskallen.
- Han kjente solvarmen på krona.
substantiv · entall, bestemt
indre krans av blader i blomsterdekket.
- Den blå krona midt i blomsten var tydelig synlig.
substantiv · entall, bestemt
grener øverst på et tre med lang, naken stamme.
- Fuglene fløy opp i trekrona da noen nærmet seg.
substantiv · entall, bestemt
delen mellom hov og kode hos hest.
- Hesten hadde et sår på krona mellom hoven og koden.
substantiv · entall, bestemt
myntenhet i Skandinavia og på Island, forkortet kr.
- Hun betalte for brødet med norske kroner.
substantiv · entall, bestemt
pengestykke med verdien én krone.
- Han la en krone på disken.
substantiv · entall, bestemt
myntside med bilde av en krone.
- Mynten snudde seg i lufta og landet med kronen opp.
Bøyning av krone
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kronen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.