kroner

kroner er en bøyningsform av krone.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   å gjøre en person til regent ved å sette en krone på personens hode.

   • Hun ble kronet til regent i en høytidelig seremoni.

2. verb · presens

   å fullføre noe på en heldig og lykkelig måte.

   • Det vellykkede resultatet kronet arbeidet deres.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet.

   • Dronningen bar en krone under seremonien.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   kongemakt som institusjon.

   • I fortellingen utfordret adelen krona.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   øverste del eller punkt på noe.

   • Tannlegen undersøkte tannkronen nøye.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   gevir på hjortedyr.

   • Hjorten løftet hodet med den store kronen sin.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   øverste del av hodeskallen.

   • Han kjente solvarmen på krona.

8. substantiv · flertall, ubestemt

   indre krans av blader i blomsterdekket.

   • Den blå krona midt i blomsten var tydelig synlig.

9. substantiv · flertall, ubestemt

   grener øverst på et tre med lang, naken stamme.

   • Fuglene fløy opp i trekrona da noen nærmet seg.

10. substantiv · flertall, ubestemt

    delen mellom hov og kode hos hest.

    • Hesten hadde et sår på krona mellom hoven og koden.

11. substantiv · flertall, ubestemt

    myntenhet i Skandinavia og på Island, forkortet kr.

    • Hun betalte for brødet med norske kroner.

12. substantiv · flertall, ubestemt

    pengestykke med verdien én krone.

    • Han la en krone på disken.

13. substantiv · flertall, ubestemt

    myntside med bilde av en krone.

    • Mynten snudde seg i lufta og landet med kronen opp.

Bøyning av krone

verb · infinitiv

krone

verb · presens

kroner

verb · infinitiv, passiv

krones

verb · presens, passiv

krones

verb · preteritum

krona / kronet / kronte

verb · perfektum partisipp

krona / kronet / kront

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

krona / kronet / kront

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

krona / kronet / kront

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

krona / kronete / kronede / kronte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

krona / kronete / kronede / kronte

verb · adjektiv, presens partisipp

kronende

verb · imperativ

kron

entall, ubestemt

krone

entall, bestemt

krona / kronen

flertall, ubestemt

kroner

flertall, bestemt

kronene

Oppdatert 2026-10-12.