krongle
Betydning og eksempler
verb
streve eller plundre med noe, ofte mens man arbeider seg fram gjennom noe vanskelig.
- Hun kronglet seg fram gjennom det tette krattet.
substantiv
et krokete, vridd tre.
- En gammel krongle sto alene ved kanten av enga.
Bøyning av krongle
- verb · infinitiv
- krongle
- verb · presens
- krongler
- verb · infinitiv, passiv
- krongles
- verb · presens, passiv
- krongles
- verb · preteritum
- krongla / kronglet
- verb · perfektum partisipp
- krongla / kronglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- krongla / kronglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- krongla / kronglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- krongla / kronglete / kronglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- krongla / kronglete / kronglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kronglende
- verb · imperativ
- krongl / krongle
- entall, ubestemt
- krongle
- entall, bestemt
- krongla / kronglen
- flertall, ubestemt
- krongler
- flertall, bestemt
- kronglene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «krongle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.