kronglete
Denne ordformen har flere mulige opphav: kronglete og krongle og kronglet. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kronglete
adjektiv
Kroket eller vridd, slik at formen ikke er rett.
- Det kronglete treet lente seg over stien.
adjektiv
Som går i mange svinger og ikke følger en rett linje.
- Vi fulgte den kronglete veien gjennom skogen.
adjektiv
Vanskelig å ta seg fram i, for eksempel på grunn av hindringer eller ujevnt underlag.
- Det var tungt å gå gjennom det kronglete terrenget med den store sekken.
adjektiv
Vanskelig å utføre eller få til.
- Det kronglete arbeidet krevde flere forsøk før hun fikk det til.
Bøyning av kronglete
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kronglete
- positiv, flertall
- kronglete
- positiv, bestemt, entall
- kronglete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kronglete
kronglete er en bøyningsform av krongle.
Betydninger av krongle
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
streve eller plundre med noe, ofte mens man arbeider seg fram gjennom noe vanskelig.
- Hun kronglet seg fram gjennom det tette krattet.
Bøyning av krongle
- verb · infinitiv
- krongle
- verb · presens
- krongler
- verb · infinitiv, passiv
- krongles
- verb · presens, passiv
- krongles
- verb · preteritum
- krongla / kronglet
- verb · perfektum partisipp
- krongla / kronglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- krongla / kronglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- krongla / kronglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- krongla / kronglete / kronglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- krongla / kronglete / kronglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kronglende
- verb · imperativ
- krongl / krongle
kronglete er en bøyningsform av kronglet.
Betydninger av kronglet
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Krokete eller vridd i formen.
- Det sto et kronglete tre ved gjerdet.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Svingete og smal.
- Den kronglete veien førte opp til hytta.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Om terreng det er vanskelig å ta seg fram i.
- Det kronglete terrenget gjorde turen tung.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Vanskelig eller vrien å utføre eller håndtere.
- Hun fikk i oppgave å løse et kronglete arbeid.
Bøyning av kronglet
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kronglet
- positiv, flertall
- kronglete
- positiv, bestemt, entall
- kronglete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kronglet
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kronglete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.