
Substantiv i bestemt form, entall.
Kuingen fra kua var høy og klar.
Substantiv
Grunnform: kuing
Kuing fra kyrne kunne høres på lang avstand.
Kuingen fra kua var høy og klar.
Kuinger kunne høres over hele bygda.
Kuingene fra kyrne var så høye at de kunne høres på andre siden av dalen.
















