kull

Denne ordformen har flere mulige opphav: kull og kulle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kull

substantiv
Dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor, ofte brukt om dyr som får flere unger på én gang.
- Hunden fikk et kull med valper tidlig på våren.
substantiv
En gruppe barn som har samme mor og far.
- De fikk et barnekull sammen etter at de giftet seg.
substantiv
En gruppe mennesker som er født samme år eller tilhører samme årsklasse, for eksempel elever på samme skoletrinn.
- Det nye kullet begynte på videregående etter sommerferien.
substantiv
Svart, brennbart stoff med høyt karboninnhold, enten utvunnet fra berggrunnen eller framstilt ved tørrdestillering av tre.
- Hun la grillkull i beholderen før hun tente opp.
substantiv
En tilspisset stift av trekull eller trekøl som brukes til å tegne med.
- Kunstneren skisserte ansiktet med kull på et ark.

kull er en bøyningsform av kulle.

verb · imperativ
Ta inn kull som drivstoff, for eksempel på et skip.
- Mannskapet kullede skipet før avreisen.
verb · imperativ
Sverte eller merke noe med kull.
- Hun kullede kanten av arket for å lage en mørk ramme.

verb · infinitiv: kulle
verb · presens: kuller
verb · infinitiv, passiv: kulles
verb · presens, passiv: kulles
verb · preteritum: kulla / kullet
verb · perfektum partisipp: kulla / kullet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kulla / kullet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kulla / kullet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kulla / kullete / kullede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kulla / kullete / kullede
verb · adjektiv, presens partisipp: kullende
verb · imperativ: kull

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kull». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.