kullet
Denne ordformen har flere mulige opphav: kullet og kull og kulle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kullet
adjektiv
Svart fordi det er dekket av kullstøv.
- Arbeidsklærne var kullet etter en dag i gruva.
Bøyning av kullet
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kullet
- positiv, flertall
- kullete
- positiv, bestemt, entall
- kullete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kullet
kullet er en bøyningsform av kull.
Betydninger av kull
substantiv · entall, bestemt
Dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor, ofte brukt om dyr som får flere unger på én gang.
- Hunden fikk et kull med valper tidlig på våren.
substantiv · entall, bestemt
En gruppe barn som har samme mor og far.
- De fikk et barnekull sammen etter at de giftet seg.
substantiv · entall, bestemt
En gruppe mennesker som er født samme år eller tilhører samme årsklasse, for eksempel elever på samme skoletrinn.
- Det nye kullet begynte på videregående etter sommerferien.
substantiv · entall, bestemt
Svart, brennbart stoff med høyt karboninnhold, enten utvunnet fra berggrunnen eller framstilt ved tørrdestillering av tre.
- Hun la grillkull i beholderen før hun tente opp.
substantiv · entall, bestemt
En tilspisset stift av trekull eller trekøl som brukes til å tegne med.
- Kunstneren skisserte ansiktet med kull på et ark.
Bøyning av kull
kullet er en bøyningsform av kulle.
Betydninger av kulle
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Ta inn kull som drivstoff, for eksempel på et skip.
- Mannskapet kullede skipet før avreisen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Sverte eller merke noe med kull.
- Hun kullede kanten av arket for å lage en mørk ramme.
Bøyning av kulle
- verb · infinitiv
- kulle
- verb · presens
- kuller
- verb · infinitiv, passiv
- kulles
- verb · presens, passiv
- kulles
- verb · preteritum
- kulla / kullet
- verb · perfektum partisipp
- kulla / kullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kulla / kullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kulla / kullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kulla / kullete / kullede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kulla / kullete / kullede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kullende
- verb · imperativ
- kull
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kullet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.