kultiver
kultiver er en bøyningsform av kultivere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Bearbeide jord eller andre naturområder for å gjøre dem egnet til å gi avling.
- De kultiverte myra slik at den kunne brukes til å dyrke mat.
verb · imperativ
Drive fram eller dyrke planter, for eksempel ved å stelle dem og legge til rette for vekst.
- Hun kultiverte prydbusker i hagen sin.
verb · imperativ
Utvikle og avle fram nye varianter av en planteart eller dyrerase.
- Bonden kultiverte fram en sauerase med egenskaper han ønsket å føre videre.
verb · imperativ
I overført betydning holde noe ved like eller utvikle det gjennom pleie og innsats, for eksempel kontakter, en rolle eller forståelse mellom mennesker.
- Hun kultiverte kontaktene sine ved å holde jevnlig kontakt med folk hun hadde møtt.
Bøyning av kultivere
- verb · infinitiv
- kultivere
- verb · presens
- kultiverer
- verb · infinitiv, passiv
- kultiveres
- verb · presens, passiv
- kultiveres
- verb · preteritum
- kultiverte
- verb · perfektum partisipp
- kultivert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kultivert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kultivert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kultiverte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kultiverte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kultiverende
- verb · imperativ
- kultiver
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kultiver». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.