kultivert

Denne ordformen har flere mulige opphav: kultivert og kultivere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kultivert

1. adjektiv

   Preget av finkultur og dannelse.

   • Hun framsto som kultivert og snakket gjerne om kunst og litteratur.

2. adjektiv

   Dyrket eller avlet fram av mennesker, ikke viltvoksende eller naturlig forekommende.

   • Hagen var full av kultiverte planter.

Bøyning av kultivert

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kultivert

positiv, flertall

kultiverte

positiv, bestemt, entall

kultiverte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

kultivert

kultivert er en bøyningsform av kultivere.

Betydninger av kultivere

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Bearbeide jord eller andre naturområder for å gjøre dem egnet til å gi avling.

   • De kultiverte myra slik at den kunne brukes til å dyrke mat.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Drive fram eller dyrke planter, for eksempel ved å stelle dem og legge til rette for vekst.

   • Hun kultiverte prydbusker i hagen sin.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Utvikle og avle fram nye varianter av en planteart eller dyrerase.

   • Bonden kultiverte fram en sauerase med egenskaper han ønsket å føre videre.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   I overført betydning holde noe ved like eller utvikle det gjennom pleie og innsats, for eksempel kontakter, en rolle eller forståelse mellom mennesker.

   • Hun kultiverte kontaktene sine ved å holde jevnlig kontakt med folk hun hadde møtt.

Bøyning av kultivere

verb · infinitiv

kultivere

verb · presens

kultiverer

verb · infinitiv, passiv

kultiveres

verb · presens, passiv

kultiveres

verb · preteritum

kultiverte

verb · perfektum partisipp

kultivert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kultivert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kultivert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kultiverte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kultiverte

verb · adjektiv, presens partisipp

kultiverende

verb · imperativ

kultiver

Oppdatert 2026-10-12.