kurr
Denne ordformen har flere mulige opphav: kurr og kurre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kurr
substantiv
En lav, gurglende lyd som en due eller orrfugl lager.
- Duen laget et mykt kurr fra vinduskarmen.
adjektiv
Stille og rolig, uten å si noe; brukt som adverb.
- Hun lå kurr stille mens de andre lette etter henne.
Bøyning av kurr
- entall, ubestemt
- kurr
- entall, bestemt
- kurret
- flertall, ubestemt
- kurr
- flertall, bestemt
- kurra / kurrene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kurr
- positiv, flertall
- kurre
- positiv, bestemt, entall
- kurre
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kurt
- Ordform
- kurrere
- ubestemt
- kurrest
- bestemt
- kurreste
kurr er en bøyningsform av kurre.
Betydninger av kurre
verb · imperativ
Lage en lav, gurglende lyd, slik duer og orrfugler gjør.
- Duen kurret lavt på taket.
verb · imperativ
Snakke med en bløt og innsmigrende stemme.
- Han kurret til barnet for å få det til å smile.
Bøyning av kurre
- verb · infinitiv
- kurre
- verb · presens
- kurrer
- verb · infinitiv, passiv
- kurres
- verb · presens, passiv
- kurres
- verb · preteritum
- kurra / kurret
- verb · perfektum partisipp
- kurra / kurret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kurra / kurret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kurra / kurret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kurra / kurrete / kurrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kurra / kurrete / kurrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kurrende
- verb · imperativ
- kurr
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kurr». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.