kurret

Denne ordformen har flere mulige opphav: kurr og kurre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

kurret er en bøyningsform av kurr.

Betydninger av kurr

substantiv · entall, bestemt
En lav, gurglende lyd som en due eller orrfugl lager.
- Duen laget et mykt kurr fra vinduskarmen.

kurret er en bøyningsform av kurre.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Lage en lav, gurglende lyd, slik duer og orrfugler gjør.
- Duen kurret lavt på taket.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Snakke med en bløt og innsmigrende stemme.
- Han kurret til barnet for å få det til å smile.

verb · infinitiv: kurre
verb · presens: kurrer
verb · infinitiv, passiv: kurres
verb · presens, passiv: kurres
verb · preteritum: kurra / kurret
verb · perfektum partisipp: kurra / kurret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kurra / kurret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kurra / kurret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kurra / kurrete / kurrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kurra / kurrete / kurrede
verb · adjektiv, presens partisipp: kurrende
verb · imperativ: kurr

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kurret». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.