
Substantiv i bestemt form, entall.
Kviinga er fin.
Kviingen fra dyret var høy og gjennomtrengende.
Substantiv
Grunnform: kviing
Kviingene er fine.
Kviinga er fin.
Kviinger er fine.
Kviing er fin.
Kviingene fra dyrene var høye og gjennomtrengende.
Kviingen fra dyret var høy og gjennomtrengende.
Kviinger fra dyrene kunne høres på lang avstand.
En kviing fra dyret kunne høres på lang avstand.
















