klynk
Denne ordformen har flere mulige opphav: klynk og klynke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klynk
substantiv
En klagende, jamrende lyd, ofte et uttrykk for smerte.
- Hun ga fra seg et klynk da hun slo tåa i bordbeinet.
Bøyning av klynk
- entall, ubestemt
- klynk
- entall, bestemt
- klynket
- flertall, ubestemt
- klynk
- flertall, bestemt
- klynka / klynkene
klynk er en bøyningsform av klynke.
Betydninger av klynke
verb · imperativ
Gi fra seg klagende og jamrende lyder.
- Barnet begynte å klynke da det ikke fikk viljen sin.
Bøyning av klynke
- verb · infinitiv
- klynke
- verb · presens
- klynker
- verb · infinitiv, passiv
- klynkes
- verb · presens, passiv
- klynkes
- verb · preteritum
- klynka / klynket
- verb · perfektum partisipp
- klynka / klynket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klynka / klynket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klynka / klynket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klynka / klynkete / klynkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klynka / klynkete / klynkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klynkende
- verb · imperativ
- klynk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klynk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.