Ordliste > k > kvikke
kvikket
Verb i fortid.
Stemningen kvikket etter at musikken startet.
Verb
Grunnform: kvikke
- kvikker (presens)
- kvikket (preteritum)
- har kvikket (perfektum)
- kvikke (infinitiv)
- Kvikke betyr å bli livlig eller energisk; å bli aktivert eller stimulert. Dette kan skje når noen får en ny idé, møter nye mennesker eller opplever noe spennende.
Jeg prøver å kvikke opp stemningen.
Stemningen kvikket etter at musikken startet.
Stemningen har kvikket etter at vi åpnet vinduene.
Musikken kvikker opp stemningen.
