kvite

Denne ordformen har flere mulige opphav: kvite og kvit. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kvite

1. verb

   Gjøre hvit, særlig ved å kalke en murflate.

   • De kvitet fjøsveggen før vinteren.

2. substantiv

   Den hvite massen i et egg som ligger rundt plommen.

   • Hun skilte eggekviten fra plommen.

Bøyning av kvite

verb · infinitiv

kvite

verb · presens

kviter

verb · infinitiv, passiv

kvites

verb · presens, passiv

kvites

verb · preteritum

kvita / kvitet

verb · perfektum partisipp

kvita / kvitet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kvita / kvitet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kvita / kvitet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kvita / kvitete / kvitede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kvita / kvitete / kvitede

verb · adjektiv, presens partisipp

kvitende

verb · imperativ

kvit

entall, ubestemt

kvite

entall, bestemt

kviten

flertall, ubestemt

kviter

flertall, bestemt

kvitene

kvite er en bøyningsform av kvit.

Betydninger av kvit

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som har samme farge som nyfallen snø, og kaster tilbake nesten alt lys.

   • Hun tok på seg ei kvit skjorte før festen.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om personer eller folkegrupper: som har medfødt lys hudfarge; brukt som substantiv om personer med denne hudfargen.

   • I teksten ble kvite og svarte omtalt hver for seg.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om en person: unormalt lys i huden, for eksempel som følge av sterke følelser eller anstrengelse.

   • Etter løpet var hun kvit i ansiktet.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om penger: tjent på lovlig vis, i motsetning til penger tjent på ulovlig vis; brukt som adverb om betaling eller økonomisk virksomhet.

   • Håndverkeren tok betalt kvitt og førte inntekten i regnskapet.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   I sjakk, brukt som substantiv om spilleren som fører de hvite brikkene.

   • Kvit flyttet springeren til midten av brettet.

6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om eldre forhold, brukt som substantiv om en antirevolusjonær eller antikommunist.

   • I romanen ble de kvite framstilt som motstandere av revolusjonen.

Bøyning av kvit

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kvit

positiv, flertall

kvite

positiv, bestemt, entall

kvite

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

kvitt

Ordform

kvitere

ubestemt

kvitest

bestemt

kviteste

Oppdatert 2026-10-12.