kvitt

Denne ordformen har flere mulige opphav: kvitt og kvit. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kvitt

substantiv
Hvit farge.
- Hun malte veggene i kvitt for å gjøre rommet lysere.
substantiv
Hvitt fargestoff, brukt som etterledd i sammensetninger.
- Kunstneren blandet sinkkvitt i malingen.
adjektiv
Fri for noe uønsket eller plagsomt.
- Etter flere ukers behandling var hun endelig kvitt utslettet.
adjektiv
Fri for utestående krav fordi de er gjort opp.
- Da begge hadde betalt sin del, var de kvitt.

kvitt er en bøyningsform av kvit.

adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Som har samme farge som nyfallen snø, og kaster tilbake nesten alt lys.
- Hun tok på seg ei kvit skjorte før festen.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Om personer eller folkegrupper: som har medfødt lys hudfarge; brukt som substantiv om personer med denne hudfargen.
- I teksten ble kvite og svarte omtalt hver for seg.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Om en person: unormalt lys i huden, for eksempel som følge av sterke følelser eller anstrengelse.
- Etter løpet var hun kvit i ansiktet.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Om penger: tjent på lovlig vis, i motsetning til penger tjent på ulovlig vis; brukt som adverb om betaling eller økonomisk virksomhet.
- Håndverkeren tok betalt kvitt og førte inntekten i regnskapet.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
I sjakk, brukt som substantiv om spilleren som fører de hvite brikkene.
- Kvit flyttet springeren til midten av brettet.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Om eldre forhold, brukt som substantiv om en antirevolusjonær eller antikommunist.
- I romanen ble de kvite framstilt som motstandere av revolusjonen.

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kvitt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.