Ordliste > l > labbing
labbingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kattens labbingen er myk og varm.
Labbingen er stor og hvit.
Labbinga hans var veldig morsom.
Substantiv
Grunnform: labbing
- labbinga (bestemt entall)
- labbingen (bestemt entall)
- labbingar (ubestemt flertall)
- labbing (ubestemt flertall)
- labbingane (bestemt flertall)
- labbingene (bestemt flertall)
- En umotivert bevegelse av hånd eller føtter, ofte brukt i sammenheng med å le. Kan også referere til en spesiell måte å gå eller bevege seg på.
Hundens labbingene er lange og tykke.
Kattens labbingen er myk og varm.
Hunder har lange labbing.
Katten har en stor labbing.
Labbingene er store og hvite.
Labbingen er stor og hvit.
Det er mange labbingar i fjellet.
Det er en labbing i fjellet.
Han gjorde en labbing med hånden.
Labbinga hans var veldig morsom.
De gjorde mange labbingar under dansen.
Labbingane deres var veldig underholdende.
