Ordliste > l > landeier
landeier
Substantiv i ubestemt form, entall.
En landeier har ansvar for eiendommen sin.
En landeier må være ansvarlig for sin eiendom.
En landeier er en person som eier land.
Substantiv
Grunnform: landeier
- landeier (ubestemt entall)
- landeieren (bestemt entall)
- landeiere (ubestemt flertall)
- landeierne (bestemt flertall)
- En landeier er en person som eier land, spesielt i sammenheng med landbruk eller eiendom. Landeiere kan eie store landområder og har ofte en viktig rolle i jordbruket og samfunnet.
Landeierne har store eiendommer.
Landeieren har en stor eiendom.
Det er mange landeiere i Norge.
En landeier har ansvar for eiendommen sin.
Landeierne i området har store eiendommer.
Landeieren har ansvaret for å vedlikeholde eiendommen.
Det er mange landeiere i dette området.
En landeier må være ansvarlig for sin eiendom.
Landeierne eier store landområder.
Landeieren har solgt eiendommen sin.
Det finnes mange landeiere i Norge.
En landeier er en person som eier land.
