lei
Denne ordformen har flere mulige opphav: lei og leie og li og lide. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av lei
substantiv
Strekning eller avstand mellom steder.
- Vi kunne høre bjelleklangen på lang lei.
substantiv
Retning, side eller kant; også om hvilken retning evner eller en utvikling går i.
- Hun viste tidlig anlegg i den lei.
substantiv
Farvei langs kysten eller inn til en havn.
- Båten fulgte kystleia inn mot havna.
substantiv
Romanias myntenhet; én lei er delt inn i 100 bani.
- Hun vekslet penger til lei før hun handlet på markedet.
adjektiv
Som medfører ubehag eller virker kjedelig eller pinlig.
- Det ble en lei situasjon da hun oppdaget at hun hadde glemt nøklene.
adjektiv
Fæl eller slem; brysom eller umedgjørlig.
- Han var lei mot de andre barna og nektet å dele lekene.
adjektiv
Som kjenner kjedsomhet eller ulyst, eller er trøtt av noe.
- Etter mange timer med samme oppgave ble hun lei av arbeidet.
adjektiv
Trist til sinns, nedstemt eller sorgfull.
- Hun var lei seg da venninnen måtte flytte.
adjektiv
Om forhold: beklagelig eller synd.
- Det var leit at hun ikke kunne komme.
Bøyning av lei
- entall, ubestemt
- lei
- entall, bestemt
- leia / leien
- flertall, ubestemt
- leier / lei
- flertall, bestemt
- leiene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lei
- positiv, flertall
- leie
- positiv, bestemt, entall
- leie
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- leit
- Ordform
- leiere
- ubestemt
- leiest
- bestemt
- leieste
lei er en bøyningsform av leie.
Betydninger av leie
verb · imperativ
Gå sammen med noen mens man holder dem i hånden.
- Hun leide barnet over den travle gata.
verb · imperativ
Få bruksrett til noe mot betaling.
- De leide en hytte ved sjøen for helgen.
verb · imperativ
Gi noen bruksrett til noe mot betaling.
- Hun leide ut leiligheten mens hun var bortreist.
verb · imperativ
Ta en person i tjeneste mot betaling.
- Gården leide arbeidshjelp til innhøstingen.
Bøyning av leie
- verb · infinitiv
- leie
- verb · presens
- leier
- verb · infinitiv, passiv
- leies
- verb · presens, passiv
- leies
- verb · preteritum
- leide
- verb · perfektum partisipp
- leid
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- leid
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- leid
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- leide
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- leide
- verb · adjektiv, presens partisipp
- leiende
- verb · imperativ
- lei
lei er en bøyningsform av li.
Betydninger av li
verb · preteritum
Om tid: gå framover eller skride mot et bestemt tidspunkt eller en bestemt del av en periode.
- Det lir mot kveld, så vi bør tenne lys.
verb · preteritum
Være langt framskredet og nærme seg slutten.
- Dagen lir, og snart må vi pakke sammen.
verb · preteritum
Utholde nød eller pine, bli utsatt for lidelse eller gjennomgå noe vondt.
- Hun led mye før hun fikk hjelp.
Bøyning av li
- verb · infinitiv
- li
- verb · presens
- lir
- verb · infinitiv, passiv
- lis
- verb · presens, passiv
- lis
- verb · preteritum
- lidde / lei / led
- verb · perfektum partisipp
- lidd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lidd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lidd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lidde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lidde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- liende
- verb · imperativ
- li
lei er en bøyningsform av lide.
Betydninger av lide
verb · preteritum
Å utholde nød eller pine, eller å gjennomgå noe vondt og bli plaget av det.
- De led mye under den lange ventetiden.
Bøyning av lide
- verb · infinitiv
- lide
- verb · presens
- lider
- verb · infinitiv, passiv
- lides
- verb · presens, passiv
- lides
- verb · preteritum
- led / lei
- verb · perfektum partisipp
- lidt / lidd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lidt / lidd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lidt / lidd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lidte / lidde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lidte / lidde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- lidende
- verb · imperativ
- lid
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lei». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.