ordlista.no

leier

Denne ordformen har flere mulige opphav: leier og lei og leie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av leier

  1. substantiv

    Person som leier noe, særlig et husrom, av en utleier.

    • Leieren betaler husleie hver måned for leiligheten.

Bøyning av leier

entall, ubestemt
leier
entall, bestemt
leieren
flertall, ubestemt
leiere
flertall, bestemt
leierne

leier er en bøyningsform av lei.

Betydninger av lei

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Strekning eller avstand mellom steder.

    • Vi kunne høre bjelleklangen på lang lei.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Retning, side eller kant; også om hvilken retning evner eller en utvikling går i.

    • Hun viste tidlig anlegg i den lei.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    Farvei langs kysten eller inn til en havn.

    • Båten fulgte kystleia inn mot havna.

Bøyning av lei

entall, ubestemt
lei
entall, bestemt
leia / leien
flertall, ubestemt
leier
flertall, bestemt
leiene

leier er en bøyningsform av leie.

Betydninger av leie

  1. verb · presens

    Gå sammen med noen mens man holder dem i hånden.

    • Hun leide barnet over den travle gata.
  2. verb · presens

    Få bruksrett til noe mot betaling.

    • De leide en hytte ved sjøen for helgen.
  3. verb · presens

    Gi noen bruksrett til noe mot betaling.

    • Hun leide ut leiligheten mens hun var bortreist.
  4. verb · presens

    Ta en person i tjeneste mot betaling.

    • Gården leide arbeidshjelp til innhøstingen.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å leie noe, altså å bruke det mot betaling, eller det å bli leid.

    • De bodde til leie i et lite hus.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    Betaling for å leie noe.

    • Leien for hybelen ble trukket fra kontoen hver måned.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    Dyp ulystfølelse; også noe eller noen som er årsak til lidelse.

    • Den ensformige ventingen var en leie for henne.
  8. substantiv · flertall, ubestemt

    Sted der noe eller noen ligger eller har liggeplass.

    • Båten lå trygt ved fergeleiet.
  9. substantiv · flertall, ubestemt

    Måten noe ligger på; stilling.

    • Steinen lå i en uvanlig leie mellom røttene.
  10. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å ligge, særlig brukt som etterledd i sammensatte ord.

    • Etter operasjonen trengte han flere dager med sykeleie.

Bøyning av leie

verb · infinitiv
leie
verb · presens
leier
verb · infinitiv, passiv
leies
verb · presens, passiv
leies
verb · preteritum
leide
verb · perfektum partisipp
leid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
leid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
leid
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
leide
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
leide
verb · adjektiv, presens partisipp
leiende
verb · imperativ
lei
entall, ubestemt
leie
entall, bestemt
leien / leia / leiet
flertall, ubestemt
leier
flertall, bestemt
leiene / leia

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «leier». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.