lukt
Denne ordformen har flere mulige opphav: lukt og lukte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av lukt
substantiv
Påvirkning fra et stoff i gassform som oppfattes med luktesansen; duft eller ange.
- Det fylte rommet med en søt lukt av nystekt brød.
substantiv
Evnen til å oppfatte lukt med luktesansen.
- Etter forkjølelsen hadde hun fått tilbake både smaken og lukten.
adverb
Beint, rett eller direkte.
- Han slang den våte kluten lukt i ansiktet på henne.
Bøyning av lukt
- entall, ubestemt
- lukt
- entall, bestemt
- lukten / lukta
- flertall, ubestemt
- lukter
- flertall, bestemt
- luktene
- Ordform
- lukt
lukt er en bøyningsform av lukte.
Betydninger av lukte
verb · imperativ
oppfatte en lukt med luktesansen
- Hun luktet på blomsten før hun satte den i vasen.
verb · imperativ
sende ut eller avgi en lukt
- Det luktet nybakt brød fra kjøkkenet.
Bøyning av lukte
- verb · infinitiv
- lukte
- verb · presens
- lukter
- verb · infinitiv, passiv
- luktes
- verb · presens, passiv
- luktes
- verb · preteritum
- lukta / luktet
- verb · perfektum partisipp
- lukta / luktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lukta / luktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lukta / luktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lukta / luktete / luktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lukta / luktete / luktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- luktende
- verb · imperativ
- lukt
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lukt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.