lukta

Denne ordformen har flere mulige opphav: lukt og lukte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

lukta er en bøyningsform av lukt.

Betydninger av lukt

1. substantiv · entall, bestemt

   Påvirkning fra et stoff i gassform som oppfattes med luktesansen; duft eller ange.

   • Det fylte rommet med en søt lukt av nystekt brød.

2. substantiv · entall, bestemt

   Evnen til å oppfatte lukt med luktesansen.

   • Etter forkjølelsen hadde hun fått tilbake både smaken og lukten.

Bøyning av lukt

entall, ubestemt

lukt

entall, bestemt

lukten / lukta

flertall, ubestemt

lukter

flertall, bestemt

luktene

lukta er en bøyningsform av lukte.

Betydninger av lukte

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   oppfatte en lukt med luktesansen

   • Hun luktet på blomsten før hun satte den i vasen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   sende ut eller avgi en lukt

   • Det luktet nybakt brød fra kjøkkenet.

Bøyning av lukte

verb · infinitiv

lukte

verb · presens

lukter

verb · infinitiv, passiv

luktes

verb · presens, passiv

luktes

verb · preteritum

lukta / luktet

verb · perfektum partisipp

lukta / luktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

lukta / luktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

lukta / luktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

lukta / luktete / luktede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

lukta / luktete / luktede

verb · adjektiv, presens partisipp

luktende

verb · imperativ

lukt

Oppdatert 2026-10-12.