ordlista.no

lunt

Denne ordformen har flere mulige opphav: lun og lune og lunte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

lunt er en bøyningsform av lun.

Betydninger av lun

  1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Skjermet mot vær og vind; i ly.

    • Huset ligger lunt til bak åsen.
  2. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Passelig varm eller mild.

    • Det var en lun kveld, så vi kunne sitte ute uten jakker.
  3. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

    Stillferdig og morsom, godlynt eller hyggelig.

    • Hun fortalte historien med en lun humor som fikk alle til å smile.

Bøyning av lun

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
lun
positiv, flertall
lune
positiv, bestemt, entall
lune
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
lunt
Ordform
lunere
ubestemt
lunest
bestemt
luneste

lunt er en bøyningsform av lune.

Betydninger av lune

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Skjerme noen eller noe mot vind og vær.

    • Hekken luner terrassen mot den kalde vinden.
  2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Gjøre varmere eller mer hyggelig.

    • Et tykt teppe lunet den kalde gangen.

Bøyning av lune

verb · infinitiv
lune
verb · presens
luner
verb · infinitiv, passiv
lunes
verb · presens, passiv
lunes
verb · preteritum
luna / lunet / lunte
verb · perfektum partisipp
luna / lunet / lunt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
luna / lunet / lunt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
luna / lunet / lunt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
luna / lunete / lunte / lunede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
luna / lunete / lunte / lunede
verb · adjektiv, presens partisipp
lunende
verb · imperativ
lun

lunt er en bøyningsform av lunte.

Betydninger av lunte

  1. verb · imperativ

    Gå eller trave langsomt og makelig.

    • Han luntet bortover veien uten å ha det travelt.

Bøyning av lunte

verb · infinitiv
lunte
verb · presens
lunter
verb · infinitiv, passiv
luntes
verb · presens, passiv
luntes
verb · preteritum
lunta / luntet
verb · perfektum partisipp
lunta / luntet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
lunta / luntet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
lunta / luntet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
lunta / luntete / luntede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
lunta / luntete / luntede
verb · adjektiv, presens partisipp
luntende
verb · imperativ
lunt

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lunt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.