lunt
Denne ordformen har flere mulige opphav: lun og lune og lunte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
lunt er en bøyningsform av lun.
Betydninger av lun
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Skjermet mot vær og vind; i ly.
- Huset ligger lunt til bak åsen.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Passelig varm eller mild.
- Det var en lun kveld, så vi kunne sitte ute uten jakker.
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Stillferdig og morsom, godlynt eller hyggelig.
- Hun fortalte historien med en lun humor som fikk alle til å smile.
Bøyning av lun
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lun
- positiv, flertall
- lune
- positiv, bestemt, entall
- lune
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- lunt
- Ordform
- lunere
- ubestemt
- lunest
- bestemt
- luneste
lunt er en bøyningsform av lune.
Betydninger av lune
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Skjerme noen eller noe mot vind og vær.
- Hekken luner terrassen mot den kalde vinden.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gjøre varmere eller mer hyggelig.
- Et tykt teppe lunet den kalde gangen.
Bøyning av lune
- verb · infinitiv
- lune
- verb · presens
- luner
- verb · infinitiv, passiv
- lunes
- verb · presens, passiv
- lunes
- verb · preteritum
- luna / lunet / lunte
- verb · perfektum partisipp
- luna / lunet / lunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- luna / lunet / lunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- luna / lunet / lunt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- luna / lunete / lunte / lunede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- luna / lunete / lunte / lunede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- lunende
- verb · imperativ
- lun
lunt er en bøyningsform av lunte.
Betydninger av lunte
verb · imperativ
Gå eller trave langsomt og makelig.
- Han luntet bortover veien uten å ha det travelt.
Bøyning av lunte
- verb · infinitiv
- lunte
- verb · presens
- lunter
- verb · infinitiv, passiv
- luntes
- verb · presens, passiv
- luntes
- verb · preteritum
- lunta / luntet
- verb · perfektum partisipp
- lunta / luntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lunta / luntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lunta / luntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lunta / luntete / luntede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lunta / luntete / luntede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- luntende
- verb · imperativ
- lunt
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lunt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.