lunta
lunta er en bøyningsform av lunte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gå eller trave langsomt og makelig.
- Han luntet bortover veien uten å ha det travelt.
substantiv · entall, bestemt
En ledning som brukes til å tenne en sprengladning.
- Han tente lunta og trakk seg raskt unna.
Bøyning av lunte
- verb · infinitiv
- lunte
- verb · presens
- lunter
- verb · infinitiv, passiv
- luntes
- verb · presens, passiv
- luntes
- verb · preteritum
- lunta / luntet
- verb · perfektum partisipp
- lunta / luntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- lunta / luntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- lunta / luntet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- lunta / luntete / luntede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- lunta / luntete / luntede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- luntende
- verb · imperativ
- lunt
- entall, ubestemt
- lunte
- entall, bestemt
- lunta / lunten
- flertall, ubestemt
- lunter
- flertall, bestemt
- luntene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «lunta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.