marker
marker er en bøyningsform av markere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Gjøre noe lett synlig eller gjenkjennelig ved hjelp av tegn, eller framheve det tydelig.
- Hun markerte skiløypa med røde bånd.
verb · imperativ
I ballspill: følge og dekke opp en annen spiller.
- Forsvarsspilleren markerte motstanderen under innkastet.
verb · imperativ
Være et synlig tegn på noe eller signalisere det; også om å stå for en ny utvikling.
- Møtet mellom lederne markerte en ny utvikling.
Bøyning av markere
- verb · infinitiv
- markere
- verb · presens
- markerer
- verb · infinitiv, passiv
- markeres
- verb · presens, passiv
- markeres
- verb · preteritum
- markerte
- verb · perfektum partisipp
- markert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- markert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- markert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- markerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- markerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- markerende
- verb · imperativ
- marker
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «marker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.