markerte

Denne ordformen har flere mulige opphav: markere og markert. Betydningen avhenger av sammenhengen.

markerte er en bøyningsform av markere.

Betydninger av markere

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjøre noe lett synlig eller gjenkjennelig ved hjelp av tegn, eller framheve det tydelig.

   • Hun markerte skiløypa med røde bånd.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   I ballspill: følge og dekke opp en annen spiller.

   • Forsvarsspilleren markerte motstanderen under innkastet.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Være et synlig tegn på noe eller signalisere det; også om å stå for en ny utvikling.

   • Møtet mellom lederne markerte en ny utvikling.

Bøyning av markere

verb · infinitiv

markere

verb · presens

markerer

verb · infinitiv, passiv

markeres

verb · presens, passiv

markeres

verb · preteritum

markerte

verb · perfektum partisipp

markert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

markert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

markert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

markerte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

markerte

verb · adjektiv, presens partisipp

markerende

verb · imperativ

marker

markerte er en bøyningsform av markert.

Betydninger av markert

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Tydelig og lett å legge merke til; klar eller utpreget.

   • Hun hadde markerte ansiktstrekk som gjorde henne lett å kjenne igjen.

Bøyning av markert

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

markert

positiv, flertall

markerte

positiv, bestemt, entall

markerte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

markert

Oppdatert 2026-10-12.