marsj
Betydning og eksempler
substantiv
Det å gå til fots eller vandre, ofte over en viss strekning.
- Det var en lang marsj gjennom skogen til hytta.
substantiv
Ordnet, taktfast gange, særlig når en tropp forflytter seg samlet.
- Troppen satte opp farten under marsjen mot leiren.
substantiv
Musikkstykke i to- eller firedelt takt som det kan marsjeres til.
- Brudemarsjen lød mens paret gikk inn i salen.
interjeksjon
Befaling om å marsjere framover.
- «Fremad marsj!» ropte lederen, og gruppen begynte å gå.
interjeksjon
Befaling om å gå et bestemt sted hen.
- «Marsj inn på rommet!» sa hun bestemt.
Bøyning av marsj
- entall, ubestemt
- marsj
- entall, bestemt
- marsjen
- flertall, ubestemt
- marsjer
- flertall, bestemt
- marsjene
- Ordform
- marsj
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «marsj». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.