marsjer

Denne ordformen har flere mulige opphav: marsj og marsjere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

marsjer er en bøyningsform av marsj.

Betydninger av marsj

substantiv · flertall, ubestemt
Det å gå til fots eller vandre, ofte over en viss strekning.
- Det var en lang marsj gjennom skogen til hytta.
substantiv · flertall, ubestemt
Ordnet, taktfast gange, særlig når en tropp forflytter seg samlet.
- Troppen satte opp farten under marsjen mot leiren.
substantiv · flertall, ubestemt
Musikkstykke i to- eller firedelt takt som det kan marsjeres til.
- Brudemarsjen lød mens paret gikk inn i salen.

marsjer er en bøyningsform av marsjere.

verb · imperativ
Gå samlet i ordnet form, ofte i takt.
- Elevene marsjerte inn i gymsalen i takt.
verb · imperativ
Gå eller flytte seg etter ordre fra en militær leder.
- Soldatene marsjerte videre da offiseren ga ordre.
verb · imperativ
Gå raskt og målbevisst for å vise at man støtter eller protesterer mot noe.
- Demonstrantene marsjerte gjennom gatene for å protestere mot vedtaket.
verb · imperativ
Føre en militær avdeling fram i samlet, ordnet form.
- Kapteinen marsjerte avdelingen over plassen.

verb · infinitiv: marsjere
verb · presens: marsjerer
verb · infinitiv, passiv: marsjeres
verb · presens, passiv: marsjeres
verb · preteritum: marsjerte
verb · perfektum partisipp: marsjert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: marsjert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: marsjert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: marsjerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: marsjerte
verb · adjektiv, presens partisipp: marsjerende
verb · imperativ: marsjer

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «marsjer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.