marsjere
Betydning og eksempler
verb
Gå samlet i ordnet form, ofte i takt.
- Elevene marsjerte inn i gymsalen i takt.
verb
Gå eller flytte seg etter ordre fra en militær leder.
- Soldatene marsjerte videre da offiseren ga ordre.
verb
Gå raskt og målbevisst for å vise at man støtter eller protesterer mot noe.
- Demonstrantene marsjerte gjennom gatene for å protestere mot vedtaket.
verb
Føre en militær avdeling fram i samlet, ordnet form.
- Kapteinen marsjerte avdelingen over plassen.
Bøyning av marsjere
- verb · infinitiv
- marsjere
- verb · presens
- marsjerer
- verb · infinitiv, passiv
- marsjeres
- verb · presens, passiv
- marsjeres
- verb · preteritum
- marsjerte
- verb · perfektum partisipp
- marsjert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- marsjert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- marsjert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- marsjerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- marsjerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- marsjerende
- verb · imperativ
- marsjer
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «marsjere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.