meint

meint er en bøyningsform av meine.

Betydning og eksempler

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ha i tankene, tenke på eller sikte til noe.

   • Hva meiner du når du sier at planen er vanskelig?

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ha til hensikt å gjøre noe.

   • Hun meinte ikke å såre venninnen sin.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Tro eller synes noe; ha en oppfatning.

   • Jeg meiner at vi bør vente litt før vi bestemmer oss.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Brukes for å framheve noe som et faktum.

   • Ja, det skulle jeg meine, dette er virkelig en god løsning!

Bøyning av meine

verb · infinitiv

meine

verb · presens

meiner

verb · infinitiv, passiv

meines

verb · presens, passiv

meines

verb · preteritum

meinte

verb · perfektum partisipp

meint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

meint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

meint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

meinte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

meinte

verb · adjektiv, presens partisipp

meinende

verb · imperativ

mein

Oppdatert 2026-10-12.