meisle
Betydning og eksempler
verb
Hogge ut og forme et materiale med hammer og meisel.
- Hun meislet en liten figur ut av treblokken.
verb
Brukt som adjektiv om ansiktstrekk med klare, regelmessige linjer.
- Portrettet viste et ansikt med meislede trekk.
verb
Feste seg varig i bevisstheten.
- Synet av den første snøen meislet seg inn i minnet hennes.
Bøyning av meisle
- verb · infinitiv
- meisle
- verb · presens
- meisler
- verb · infinitiv, passiv
- meisles
- verb · presens, passiv
- meisles
- verb · preteritum
- meisla / meislet
- verb · perfektum partisipp
- meisla / meislet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- meisla / meislet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- meisla / meislet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- meisla / meislete / meislede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- meisla / meislete / meislede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- meislende
- verb · imperativ
- meisl
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «meisle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.