meisler

Denne ordformen har flere mulige opphav: meisel og meisle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

meisler er en bøyningsform av meisel.

Betydninger av meisel

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Kileformet stålverktøy med egg, brukt til å bearbeide tre, stein eller metall.

   • Hun brukte en meisel til å forme steinen.

Bøyning av meisel

entall, ubestemt

meisel

entall, bestemt

meiselen

flertall, ubestemt

meisler

flertall, bestemt

meislene

meisler er en bøyningsform av meisle.

Betydninger av meisle

1. verb · presens

   Hogge ut og forme et materiale med hammer og meisel.

   • Hun meislet en liten figur ut av treblokken.

2. verb · presens

   Brukt som adjektiv om ansiktstrekk med klare, regelmessige linjer.

   • Portrettet viste et ansikt med meislede trekk.

3. verb · presens

   Feste seg varig i bevisstheten.

   • Synet av den første snøen meislet seg inn i minnet hennes.

Bøyning av meisle

verb · infinitiv

meisle

verb · presens

meisler

verb · infinitiv, passiv

meisles

verb · presens, passiv

meisles

verb · preteritum

meisla / meislet

verb · perfektum partisipp

meisla / meislet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

meisla / meislet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

meisla / meislet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

meisla / meislete / meislede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

meisla / meislete / meislede

verb · adjektiv, presens partisipp

meislende

verb · imperativ

meisl

Oppdatert 2026-10-12.