Ordliste > m > mene
mene
Verb i grunnform.
Jeg prøver å mene noe.
Jeg prøver å mene noe annet.
Jeg skal mene noe annet.
Verb
Grunnform: mene
- menet (bestemt entall)
- men (ubestemt flertall)
- mane (ubestemt flertall)
- menene (bestemt flertall)
- manene (bestemt flertall)
- mener (presens)
- menes (presens)
- mente (preteritum)
- har ment (perfektum)
- mene (infinitiv)
- Menes er et verb som betyr å ha en mening eller å være av en bestemt oppfatning. Det kan også bety å være av en bestemt mening eller å ha en bestemt oppfatning om noe.
Jeg prøver å mene noe.
Jeg mener at det er riktig.
Jeg mente at det var riktig.
Jeg har ment at det var riktig.
Jeg har en mene om dette.
Menet mitt er at vi bør gå hjem.
Folk har mange mane om denne saken.
Manene mine er at vi bør være forsiktige.
Jeg prøver å mene noe annet.
Jeg mente det var en god idé.
Jeg har ment å gjøre det før.
Jeg mener at det er viktig.
Et mene er en samling av mennesker.
Menet er fullt av mennesker.
Mange men samles hver dag.
Menene er fulle av mennesker.
Jeg skal mene noe annet.
Jeg mente noe annet.
Jeg har ment noe annet.
Det menes noe annet.
