mente

Denne ordformen har flere mulige opphav: mente og mene. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av mente

1. substantiv

   I addisjon er mente tallet som føres videre til neste regneoperasjon når summen av en sifferrad er større enn ni.

   • Hun skrev sifrene under hverandre og satte tallet i mente da summen av raden ble større enn ni.

Bøyning av mente

entall, ubestemt

mente

entall, bestemt

menten

flertall, ubestemt

menter

flertall, bestemt

mentene

mente er en bøyningsform av mene.

Betydninger av mene

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ha i tankene eller sikte til noe; vise til det man tenker på.

   • Hva mener du når du sier at planen er for risikabel?

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Ha til hensikt å gjøre noe eller handle med en bestemt hensikt.

   • Hun mente ikke å såre ham med kommentaren.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Tro eller synes noe; ha en oppfatning om en sak.

   • Jeg mener at vi bør vente til alle har kommet.

4. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Brukes for å framheve at noe er et klart faktum.

   • Ja, det skulle jeg mene – møtet begynner jo om et øyeblikk.

Bøyning av mene

verb · infinitiv

mene

verb · presens

mener

verb · infinitiv, passiv

menes

verb · presens, passiv

menes

verb · preteritum

mente

verb · perfektum partisipp

ment

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

ment

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

ment

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

mente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

mente

verb · adjektiv, presens partisipp

menende

verb · imperativ

men

Oppdatert 2026-10-12.