Ordliste > f > forløse
mest forløsende
Adjektiv i høyeste grad.
Dette var den mest forløsende opplevelsen i mitt liv.
Verb
Grunnform: forløse
- forløser (presens)
- forløste (preteritum)
- har forløst (perfektum)
- forløst (perfektum)
- forløse (infinitiv)
- forløsende (positiv)
- mer forløsende (komparativ)
- mest forløsende (superlativ)
- Forløsning kan referere til frigjøring fra en belastning eller til at noe blir gjort fullstendig eller perfekt. I en religiøs eller åndelig kontekst kan det referere til frelse eller befrielse fra synd.
Jeg prøver å forløse min frykt.
Jeg forløste min frykt i går.
Jeg har forløst min frykt.
Jeg forløser min frykt hver dag.
Jeg forløste min frykt da jeg var barn.
Jeg har forløst min frykt etter å ha jobbet med det i flere år.
Hun hadde en forløsende idé som løste problemet.
Denne løsningen var mer forløsende enn den forrige.
Dette var den mest forløsende opplevelsen i mitt liv.
Jeg ønsker å forløse mine synder.
Han forløser menneskene fra synd.
Hun forløste seg fra sine bekymringer.
De har forløst seg fra sine lidelser.
