ordlista.no

fanget

Denne ordformen har flere mulige opphav: fang og fange. Betydningen avhenger av sammenhengen.

fanget er en bøyningsform av fang.

Betydninger av fang

  1. substantiv · entall, bestemt

    Lengden eller bredden som armer eller vinger kan strekkes ut; brukes særlig som etterledd i sammensetninger.

    • Fuglen hadde et imponerende vingefang.
  2. substantiv · entall, bestemt

    Rommet mellom brystet og knærne til en person som sitter.

    • Barnet satte seg på fanget hennes mens hun leste.
  3. substantiv · entall, bestemt

    En mengde som en kan bære i armene.

    • Hun bar et fang med ved inn fra vedskjulet.
  4. substantiv · entall, bestemt

    Emne eller materiale; brukes som etterledd i sammensetninger.

    • De hentet tilfang til reparasjonen fra verkstedet.
  5. substantiv · entall, bestemt

    Noe som kan ta imot eller oppfange noe; brukes som etterledd i sammensetninger.

    • Det fargerike skiltet var et blikkfang i butikkvinduet.

Bøyning av fang

entall, ubestemt
fang
entall, bestemt
fanget
flertall, ubestemt
fang
flertall, bestemt
fanga / fangene

fanget er en bøyningsform av fange.

Betydninger av fange

  1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Ta eller gripe noen eller noe, ofte ved hjelp av et fangstredskap eller ved å overmanne det.

    • Katten prøvde å fange en mus bak låven.
  2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Få tak i eller gripe noe på en overført måte, for eksempel oppmerksomhet, en stemning eller et blikk.

    • Fortelleren klarte å fange interessen til hele klassen.
  3. substantiv · entall, bestemt

    Så mye som en kan holde i armene på én gang.

    • Hun bar et fange høy inn fra enga.

Bøyning av fange

verb · infinitiv
fange
verb · presens
fanger
verb · infinitiv, passiv
fanges
verb · presens, passiv
fanges
verb · preteritum
fanga / fanget
verb · perfektum partisipp
fanga / fanget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
fanga / fanget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
fanga / fanget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
fanga / fangete / fangede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
fanga / fangete / fangede
verb · adjektiv, presens partisipp
fangende
verb · imperativ
fang
entall, ubestemt
fange
entall, bestemt
fanget
flertall, ubestemt
fanger
flertall, bestemt
fanga / fangene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fanget». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.