minner

minner er en bøyningsform av minne.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Å få noen til å huske noe eller å vekke en tanke om noe.

   • Minn meg på at jeg skal ringe henne i kveld.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Evnen til å huske; hukommelse.

   • Etter ulykken hadde hun dårlig minne for navn.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Noe som en husker fra tidligere; et minne kan også være en opplevelse eller person som en tenker på med glede eller sorg.

   • Barndomsminnene fra sommeren på hytta dukket opp da hun så bildet.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   En ting eller et uttrykk som minner en om en person, en begivenhet eller noe annet.

   • Han ga henne et lite bilde til minne om reisen deres.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   I IT: en enhet som lagrer data, for eksempel i en datamaskin.

   • Datamaskinen trenger mer minne for å kjøre programmet.

Bøyning av minne

verb · infinitiv

minne

verb · presens

minner

verb · infinitiv, passiv

minnes

verb · presens, passiv

minnes

verb · preteritum

minna / minnet / minte

verb · perfektum partisipp

minna / minnet / mint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

minna / minnet / mint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

minna / minnet / mint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

minna / minnete / minnede / minte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

minna / minnete / minnede / minte

verb · adjektiv, presens partisipp

minnende

verb · imperativ

minn

entall, ubestemt

minne

entall, bestemt

minnet

flertall, ubestemt

minner

flertall, bestemt

minna / minnene

Oppdatert 2026-10-12.