mint
Denne ordformen har flere mulige opphav: mint og minne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av mint
substantiv
Peppermynte, en plante i leppeblomstfamilien med blader som kan brukes til å utvinne aromatisk olje fra.
- Hun la et blad av mint i teen for å gi den en frisk smak.
Bøyning av mint
- entall, ubestemt
- mint
- entall, bestemt
- minten
- flertall, ubestemt
- minter
- flertall, bestemt
- mintene
mint er en bøyningsform av minne.
Betydninger av minne
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å få noen til å huske noe eller å vekke en tanke om noe.
- Minn meg på at jeg skal ringe henne i kveld.
Bøyning av minne
- verb · infinitiv
- minne
- verb · presens
- minner
- verb · infinitiv, passiv
- minnes
- verb · presens, passiv
- minnes
- verb · preteritum
- minna / minnet / minte
- verb · perfektum partisipp
- minna / minnet / mint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- minna / minnet / mint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- minna / minnet / mint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- minna / minnete / minnede / minte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- minna / minnete / minnede / minte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- minnende
- verb · imperativ
- minn
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mint». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.