misgjerning
Betydning og eksempler
substantiv
En ond eller syndig handling, særlig i religiøst språk.
- I fortellingen ble han straffet for sine misgjerninger.
Bøyning av misgjerning
- entall, ubestemt
- misgjerning
- entall, bestemt
- misgjerningen / misgjerninga
- flertall, ubestemt
- misgjerninger
- flertall, bestemt
- misgjerningene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «misgjerning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.