Ordliste > m > misgjerning
misgjerningene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Misgjerningene ble begått av en gruppe mennesker.
Politiet etterforsker misgjerningene.
Hun ble dømt for flere misgjerningene.
Misgjerningene ble etterforsket av politiet.
Misgjerningene hadde stor innvirkning på samfunnet.
Substantiv
Grunnform: misgjerning
- misgjerning (ubestemt entall)
- misgjerningen (bestemt entall)
- misgjerninga (bestemt entall)
- misgjerninger (ubestemt flertall)
- misgjerningene (bestemt flertall)
- En handling utført av noen som er i strid med loven; en kriminell handling. En misgjerning kan ha alvorlige konsekvenser, både for den som utfører handlingen og for andre som blir berørt av den.
Hun ble dømt for en alvorlig misgjerning.
Misgjerningen hadde store konsekvenser.
Politiet etterforsker flere misgjerninger.
Misgjerningene ble begått av en gruppe mennesker.
Politiet etterforsker misgjerningene.
Misgjerningen ble oppdaget av en tilfeldighet.
Det har vært flere misgjerninger i området.
En misgjerning kan ha alvorlige konsekvenser.
Hun ble dømt for flere misgjerningene.
Misgjerninga hennes ble aldri glemt.
Han hadde begått mange misgjerninger i løpet av årene.
En slik misgjerning ville aldri bli akseptert.
Misgjerningene ble etterforsket av politiet.
Det var flere misgjerninger i løpet av natten.
Misgjerningene hadde stor innvirkning på samfunnet.
