Miskunt refererer til en tilstand av å være begjærlig eller grådig, ofte i sammenheng med ressurser eller eiendom. Dette kan manifestere seg på ulike måter, som for eksempel gjennom en overdreven ønske etter materielle goder eller en tendens til å være altfor fokusert på å samle rikdom.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er full av miskunt etter å ha sett pengene.
Substantiv
Grunnform: miskunt
Han er full av miskunt etter å ha sett pengene.
Miskunten hans er tydelig.
De er full av miskunter etter å ha sett ressursene.
Miskuntene deres er tydelige.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «miskunt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















