monn

Denne ordformen har flere mulige opphav: monn og monne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av monn

1. substantiv

   Hjelp eller nytte som en innsats eller handling gir.

   • Hun så seg monn i å øve litt hver dag før prøven.

2. substantiv

   Mål eller grad; brukt som etterledd i sammensetninger om utstrekning eller om hvor mye noe kan variere.

   • Sømmonnet var så lite at buksen ikke kunne legges ned.

3. substantiv

   Tilvekst eller økning, særlig den ekstra prisen det er rom for å prute på.

   • Selgeren hadde litt prutingsmonn og gikk med på en lavere pris.

Bøyning av monn

entall, ubestemt

monn

entall, bestemt

monnen / monnet

flertall, ubestemt

monner / monn

flertall, bestemt

monnene / monna

monn er en bøyningsform av monne.

Betydninger av monne

1. verb · imperativ

   gjøre merkbar nytte eller virkning; være til hjelp eller være tilstrekkelig.

   • Et ekstra par hender monnet da vi skulle rydde rommet.

2. verb · imperativ

   vokse, øke eller gå framover.

   • Lageret monnet jevnt etter hvert som varene kom inn.

Bøyning av monne

verb · infinitiv

monne

verb · presens

monner

verb · infinitiv, passiv

monnes

verb · presens, passiv

monnes

verb · preteritum

monna / monnet

verb · perfektum partisipp

monna / monnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

monna / monnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

monna / monnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

monna / monnete / monnede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

monna / monnete / monnede

verb · adjektiv, presens partisipp

monnende

verb · imperativ

monn

Oppdatert 2026-10-12.