monnet

Denne ordformen har flere mulige opphav: monn og monne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

monnet er en bøyningsform av monn.

Betydninger av monn

substantiv · entall, bestemt
Hjelp eller nytte som en innsats eller handling gir.
- Hun så seg monn i å øve litt hver dag før prøven.
substantiv · entall, bestemt
Mål eller grad; brukt som etterledd i sammensetninger om utstrekning eller om hvor mye noe kan variere.
- Sømmonnet var så lite at buksen ikke kunne legges ned.
substantiv · entall, bestemt
Tilvekst eller økning, særlig den ekstra prisen det er rom for å prute på.
- Selgeren hadde litt prutingsmonn og gikk med på en lavere pris.

monnet er en bøyningsform av monne.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
gjøre merkbar nytte eller virkning; være til hjelp eller være tilstrekkelig.
- Et ekstra par hender monnet da vi skulle rydde rommet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
vokse, øke eller gå framover.
- Lageret monnet jevnt etter hvert som varene kom inn.

verb · infinitiv: monne
verb · presens: monner
verb · infinitiv, passiv: monnes
verb · presens, passiv: monnes
verb · preteritum: monna / monnet
verb · perfektum partisipp: monna / monnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: monna / monnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: monna / monnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: monna / monnete / monnede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: monna / monnete / monnede
verb · adjektiv, presens partisipp: monnende
verb · imperativ: monn

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «monnet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.