mor

Denne ordformen har flere mulige opphav: mor og more. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av mor

substantiv
En kvinne som har barn.
- Hun ble mor da barnet ble født.
substantiv
Et hunndyr som har fått avkom.
- Andungene fulgte moren over tunet.
substantiv
En kvinne, tradisjonelt en gift kvinne, som styrer en husholdning eller lignende.
- Som husmor holdt hun orden på familiens daglige gjøremål.
substantiv
Det som noe annet har sitt opphav i eller er utviklet fra.
- I fortellingen ble den gamle læren kalt den nye kunnskapens mor.
substantiv
Førsteledd i enkelte sammensetninger med betydningen «livmor».
- Livmoren ble undersøkt på sykehuset.

mor er en bøyningsform av more.

verb · imperativ
å vekke lystig stemning hos noen ved å muntre, underholde eller glede dem.
- Filmen moret barna så mye at de lo høyt.
verb · imperativ
å fortøye en båt ved å feste den til en moring.
- De morer båten ved moringen.

verb · infinitiv: more
verb · presens: morer
verb · infinitiv, passiv: mores
verb · presens, passiv: mores
verb · preteritum: mora / moret / morte
verb · perfektum partisipp: mora / moret / mort
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: mora / moret / mort
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: mora / moret / mort
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: mora / morete / morede / morte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: mora / morete / morede / morte
verb · adjektiv, presens partisipp: morende
verb · imperativ: mor

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mor». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.