mora
Denne ordformen har flere mulige opphav: mora og mor og more. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av mora
substantiv
I jus: forsinkelse med eller manglende oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse innen avtalt tid.
- Selskapet kom i mora da det ikke betalte fakturaen innen fristen.
Bøyning av mora
- entall, ubestemt
- mora
- entall, bestemt
- moraen
- flertall, ubestemt
- moraer
- flertall, bestemt
- moraene
mora er en bøyningsform av mor.
Betydninger av mor
substantiv · entall, bestemt
En kvinne som har barn.
- Hun ble mor da barnet ble født.
substantiv · entall, bestemt
Et hunndyr som har fått avkom.
- Andungene fulgte moren over tunet.
substantiv · entall, bestemt
En kvinne, tradisjonelt en gift kvinne, som styrer en husholdning eller lignende.
- Som husmor holdt hun orden på familiens daglige gjøremål.
substantiv · entall, bestemt
Det som noe annet har sitt opphav i eller er utviklet fra.
- I fortellingen ble den gamle læren kalt den nye kunnskapens mor.
substantiv · entall, bestemt
Førsteledd i enkelte sammensetninger med betydningen «livmor».
- Livmoren ble undersøkt på sykehuset.
Bøyning av mor
- entall, ubestemt
- mor
- entall, bestemt
- mora / moren
- flertall, ubestemt
- mødre / mødrer
- flertall, bestemt
- mødrene
mora er en bøyningsform av more.
Betydninger av more
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
å vekke lystig stemning hos noen ved å muntre, underholde eller glede dem.
- Filmen moret barna så mye at de lo høyt.
Bøyning av more
- verb · infinitiv
- more
- verb · presens
- morer
- verb · infinitiv, passiv
- mores
- verb · presens, passiv
- mores
- verb · preteritum
- mora / moret
- verb · perfektum partisipp
- mora / moret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- mora / moret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- mora / moret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- mora / morete / morede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- mora / morete / morede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- morende
- verb · imperativ
- mor
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «mora». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.